Kris har fått massasje av en ekkel gammel mann, det ble så kleint som det nesten ikke skal gå an.
Eksemet nesten borte er, mens andre gror sopp mellom sine tær.
Klokken fire ringte vekkerklokken vår, oppover trapper med sovende lår.
Soloppgang over Himalaya skulle vi se, men værgudene var ikke så gira på det.
Fra skranglende buss et glimt vi fikk, vi må nok tilbake for en nærmere kikk.
Vi padlet og plasket i Phewa Lake, og sukkerbehovet ble dekket med cake.
Jordskjelv kom vi fra i god behold, Solfrid sang rolig i dur og moll.
På fredag må vi si farvel til Kris, det blir noe navla piss!
Solfrid og Marie vender snuten mot øst, dit kommer Ingvild som en liten trøst.
Mange ting vil for Kris bli et savn; sol og daalbaht, ja, og seff Solfrids favn.
Marie som ler når de rare ting skjer, hallemann, går det an at en ønsker seg mer?
Nepal har gitt oss eventyr, men ikke noe rennebæsj, vi slipper å tenke bakover og bare tenke ÆSJ.
Viktig er det nå å tenke "carpe diem", et ord som det forresten er vanskelig å "riem".
Den siste dagen blir fylt av quiche og Saila Dai, til og med kanskje litt rai rai?!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar